 |
|
 |
|
Multippel Sklerose |
|
 MS Sykepleiere MS Sykepleiere MS Fakta MS Fakta MS og NAB MS og NAB MS og Kognisjon MS og Kognisjon Cellegiftbehandling Cellegiftbehandling |
 |
|
 |
|
|
|
|
|
MS og NAB - Hva er antistoffer? |
|
Hva er antistoffer?
Antistoffer spiller en viktig rolle i immunforsvaret vårt. Oppgaven deres er å motvirke stoff som er ukjente for kroppen. Antistoffer dannes blant annet når vi er rammet av en infeksjon eller når vi blir vaksinert mot et bestemt virus eller bakterie. Antistoffer kan imidlertid bli dannet mot stort sett alle former for ukjente stoff, hvis de finnes i tilstrekkelig høy konsentrasjon og i tilstrekkelig lang tid i kroppen. Antistoffer kalles også immunglobuliner eller gammaglobuliner, og forekommer i kroppsvev og -væsker.
I forbindelse med MS-behandling har man sett at en del pasienter har utviklet antistoffer mot legemidlet de får. Denne artikkelserien kommer til å gå nærmere inn på hva dette innebærer. Men først skal vi se nærmere på antistoffer og deres funksjon.
Spesialisert mot et bestemt stoff
 Et antistoff er et protein (eggehvitestoff) som dannes av en bestemt type hvite blodlegemer som kalles B-lymfocytter. Alle antistoffer har en Y-formet grunnstruktur, men helt ute på de to leddene skiller de seg på den måten at de bare kan binde seg til molekyler fra ett spesielt stoff. Ulike antistoffer er altså spesialisert på å motvirke ulike stoff.
For eksempel når man blir vaksinert, injiseres et inaktivert virus. Når B-lymfocyttene støter på viruset i blodet, registrerer de den spesielle formen på virusmolekylene og begynner deretter å danne antistoffer som er spesielt utformet for å motvirke dette viruset. Når antistoffene er dannet, vil man være immun mot dette viruset.
På samme måte kan kroppens immunforsvar begynne å danne antistoffer ved behandling med biologiske legemidler. Biologiske legemidler er ulike proteiner eller hormoner som kan være i kroppen, og som brukes til pasienter som har for lavt innhold av disse stoffene. Som eksempel kan man nevne insulin ved diabetes, veksthormon ved kortvoksthet og interferoner ved MS.
Antistoffenes funksjon er å blokkere
Hvis antistoffene treffer på et molekyl av det fremmede stoffet, vil de prøve å binde seg til dette molekylet. Hvis en pasient har utviklet antistoffer mot interferon beta, vil disse antistoffene prøve å binde seg til interferon beta-molekylet. Slike antistoffer kalles også bindende antistoffer.
Antistoffene kan binde seg til ulike steder på interferon beta-molekylet. Noen deler av interferon beta-molekylet er viktige for at dette stoffet skal kunne binde seg til sin målcelle og utøve sin effekt. Hvis antistoffene binder seg til disse delene av interferon beta-molekylet, hindres effekten av dette molekylet. Denne spesielle formen for bindende antistoffer kalles nøytraliserende antistoffer.
Når nøytraliserende antistoffer hindrer interferon beta-molekylene i å binde seg til sin målcelle, starter ikke den prosessen i cellekjernen som skal føre til at det blir produsert en rekke proteiner. Disse proteinene er en del av den prosessen som gjør at behandlingen kan hjelpe MS-pasienter ved å bremse sykdomsutviklingen.
Også ved behandling med glatirameracetat kan en del pasienter utvikle antistoffer mot dette legemidlet. Dagens kunnskap om antistoffene mot glatirameracetat er ikke like stor som kunnskapen om antistoffer mot interferon beta.
Opprettelses dato : 28/02/2005 @ 18:30
Siste oppdatering : 27/04/2005 @ 17:31
Kategori : MS og NAB
 Forhåndsvisning
 Skriv ut siden
|
|
|
|
|
|
Toppen 